Vi har alle opplevd det. Du går hjem etter en helt vanlig dag, og av alle tingene som skjedde, er det én liten hendelse som blir sittende. Kanskje var det en kommentar fra en kollega, en misforståelse i en samtale eller en oppgave som kunne vært gjort litt annerledes. Resten av dagen spiller situasjonen seg om igjen i hodet. Samtidig var det kanskje flere ting som gikk bra, men de får langt mindre plass.
En annen person kunne opplevd den samme situasjonen, lagt merke til den, lært noe av den og gått videre. Forskjellen ligger sjelden i intelligens, utdanning eller erfaring. Ofte finner vi svaret i selvfølelsen. Den påvirker hvordan vi tolker opplevelser, hvordan vi snakker til oss selv, og hvor stor plass både ros og kritikk får i tankene våre.
Derfor er det heller ingen tilfeldighet at mange søker etter spørsmål som Hva er selvfølelse?, Hvordan få bedre selvfølelse? eller Hvorfor har jeg lav selvfølelse? De fleste av oss ønsker å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hvordan vi kan utvikle en tryggere opplevelse av oss selv. Selvfølelse følger oss inn i relasjoner, arbeidslivet, studiene og alle de små øyeblikkene hvor vi vurderer oss selv – enten bevisst eller helt automatisk. Når selvfølelsen er god, blir det lettere å møte både medgang og motgang med større ro. Når den er lav, kan selv små hendelser få uforholdsmessig stor betydning.
Innhold
Hva er selvfølelse?
Selvfølelse beskriver opplevelsen av egen verdi. Den viser seg i måten du møter deg selv på når ingen andre ser deg. Den kommer frem i tankene etter en feil, i følelsen du sitter igjen med når du sammenligner deg med andre, og i vissheten om at du har verdi som menneske – uavhengig av om dagen ble slik du hadde håpet.
God selvfølelse betyr ikke at du alltid føler deg sikker eller fornøyd. Alle mennesker opplever usikkerhet, tvil og perioder hvor livet er krevende. Forskjellen ligger ofte i hvordan disse opplevelsene blir tolket. Mennesker med en trygg selvfølelse lar sjelden én feil definere hvem de er. De kan kjenne på skuffelse, lære av det som skjedde og gå videre uten å miste respekten for seg selv.
Det er lett å tro at mennesker med god selvfølelse alltid virker selvsikre. Slik er det sjelden. De kan bli nervøse før en presentasjon, kjenne på usikkerhet i nye situasjoner eller tvile når de står overfor vanskelige valg. Likevel bærer de ofte med seg en grunnleggende tillit til at de vil finne en vei videre.
Kanskje kjenner du mennesker som utstråler stor selvsikkerhet, men som samtidig er avhengige av ros og bekreftelse fra omgivelsene. Du kjenner kanskje også personer som virker rolige og jordnære, uten behov for å imponere noen. De står stødig i seg selv, selv om de ikke alltid har svar på alt. Selvfølelse har derfor lite med fasaden å gjøre. Den utvikles på innsiden og kommer til uttrykk i hvordan vi møter oss selv når ingen ser.
Hvorfor betyr selvfølelsen så mye?
Gjennom livet møter vi situasjoner som utfordrer oss. Vi søker nye jobber, begynner på studier, starter bedrifter, blir foreldre, avslutter relasjoner og møter mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Noen erfaringer gir energi og mestring, mens andre setter spor som blir værende lenge.
Selvfølelsen påvirker hvordan vi tolker disse erfaringene. To mennesker kan stå i nøyaktig samme situasjon og sitte igjen med helt forskjellige opplevelser. Den ene tenker: «Dette gikk bedre enn jeg hadde forventet.» Den andre grubler over én liten detalj og lar den overskygge alt som fungerte. Ofte er det den indre samtalen som avgjør hvordan opplevelsen lagres i hukommelsen.
En god selvfølelse gjør det lettere å møte utfordringer med nysgjerrighet fremfor frykt. Lav selvfølelse kan derimot føre til at vi blir mer opptatt av å unngå feil enn av å lære. Noen holder tilbake egne meninger, andre sammenligner seg stadig med menneskene rundt seg eller tviler på om de er gode nok, selv når de får positive tilbakemeldinger.
Selvfølelse påvirker derfor langt mer enn hvordan vi har det på innsiden. Den setter sitt preg på relasjonene våre, måten vi kommuniserer på, hvor lett vi setter grenser og hvordan vi håndterer motgang. Psykologisk forskning viser også en sammenheng mellom selvfølelse, psykisk helse, livskvalitet og evnen til å håndtere stress. En trygg selvfølelse beskytter oss ikke mot vanskelige perioder, men den kan gjøre det lettere å reise seg igjen når livet blir krevende.
Selvfølelse og selvtillit – to forskjellige ting
Selvfølelse og selvtillit blir ofte brukt som om de betyr det samme, men de beskriver to ulike sider av hvordan vi opplever oss selv.
Selvtillit bygger på erfaring og mestring. En håndverker som har jobbet i mange år, får tillit til egne ferdigheter. En lærer blir tryggere foran en klasse etter hundrevis av undervisningstimer. En musiker kjenner instrumentet sitt bedre for hver øvelse. Selvtillit vokser når vi øver, lærer og opplever at vi får til noe.
Selvfølelse følger en annen vei. Den beskriver hvordan du ser på deg selv, også når du gjør feil eller står overfor noe du aldri har prøvd før. Du kan være en dyktig leder og samtidig tvile på om du er god nok som partner. Du kan være en erfaren sykepleier og kjenne deg usikker når du skal holde et foredrag. På samme måte kan et menneske med en trygg selvfølelse være nybegynner i et fag og likevel møte utfordringen med nysgjerrighet fremfor frykt.
Mange har høy selvtillit på ett område og lav selvtillit på et annet. Selvfølelse er ofte mer gjennomgripende. Den følger oss fra situasjon til situasjon og påvirker hvordan vi tolker både egne prestasjoner og tilbakemeldingene vi får fra andre.
Derfor kan et menneske med høy selvtillit fortsatt streve med lav selvfølelse. Personen presterer godt, får ros og lykkes i det ytre, men kjenner likevel en vedvarende tvil på egen verdi. På samme måte kan et menneske med en trygg selvfølelse møte nye utfordringer med ydmykhet, vel vitende om at det er lov å være nybegynner.
Selvtillit forteller noe om hva du tror du kan gjøre.
Selvfølelse sier noe om hvordan du ser på deg selv.
Begge deler kan utvikles gjennom livet, men de vokser ofte på ulike måter. Selvtillit styrkes gjennom erfaring og trening. Selvfølelse utvikles gjennom erfaringene vi gjør med oss selv, relasjonene vi inngår i og den indre dialogen som følger oss hver eneste dag. Det er nettopp denne forskjellen som gjør selvfølelse til et av de mest grunnleggende temaene innen personlig utvikling, profesjonell utvikling, coaching, kommunikasjon, mental trening og psykologi.
Selvbilde, selvverd og selvfølelse
Når vi arbeider med personlig utvikling, dukker det opp flere ord som ligner på hverandre. Selvbilde, selvverd og selvfølelse blir ofte brukt om hverandre, men de beskriver ulike sider av hvordan vi opplever oss selv. Når vi forstår forskjellen, blir det også lettere å se hvorfor selvfølelsen noen ganger blir sterkere og andre ganger mer sårbar.
Selvbildet handler om forestillingene vi har om oss selv. Kanskje tenker du at du er kreativ, omsorgsfull, strukturert, nysgjerrig eller sjenert. Noen av disse oppfatningene bygger på egne erfaringer, mens andre har blitt formet gjennom tilbakemeldinger fra foreldre, lærere, venner eller kolleger. Mange bærer med seg beskrivelser de fikk som barn, uten å stille spørsmål ved om de fortsatt stemmer. Likevel er selvbildet langt fra statisk. Den sjenerte tenåringen kan bli en trygg foredragsholder, den usikre studenten kan utvikle seg til en tydelig leder, og et menneske som lenge har tvilt på egne evner kan oppdage ressurser som alltid har vært der.
Selvverd ligger enda dypere. Det beskriver følelsen av å være verdifull som menneske. Egenverd trenger ingen prestasjon for å eksistere, selv om mange gjennom livet har lært å knytte verdien sin til karakterer, resultater, arbeid eller andres bekreftelse. Da blir egen verdi noe som hele tiden må bevises. En god dag gir følelsen av å være verdifull, mens en vanskelig dag kan få hele selvbildet til å vakle. Etter hvert blir livet lett en jakt på neste prestasjon i håp om å føle seg god nok.
Selvfølelse vokser frem i samspillet mellom selvbildet, selvverdet og erfaringene vi gjør gjennom livet. Den kommer til uttrykk i hvordan vi møter oss selv når livet går vår vei, og hvordan vi møter oss selv når det gjør det motsatte. Derfor handler en trygg selvfølelse sjelden om å være perfekt. Den handler om å kunne møte både styrker og svakheter med respekt, nysgjerrighet og en grunnleggende opplevelse av at egen verdi aldri står på spill.
Hvordan utvikles selvfølelsen?
Ingen blir født med en ferdig selvfølelse. Den utvikles gradvis gjennom oppveksten, i møte med familien, vennene våre, lærere, trenere og alle menneskene som blir en del av livet. Små opplevelser kan få større betydning enn vi er klar over. Et oppmuntrende ord kan gi mot til å prøve igjen. En voksen som viser tillit kan skape trygghet som varer i mange år. På samme måte kan gjentatt kritikk eller følelsen av aldri å strekke til bli en del av historien vi forteller oss selv.
Barn lærer mye om hvem de er gjennom måten de blir møtt på. Når de opplever å bli sett, lyttet til og verdsatt, utvikles ofte en grunnleggende trygghet. Det betyr ikke at livet må være uten motgang. Tvert imot kan utfordringer være verdifulle når de møtes med støtte og oppmuntring. Barn som får erfare at det er lov å gjøre feil, lærer ofte at verdien deres er større enn prestasjonene.
Utviklingen stopper heller aldri i voksen alder. Selvfølelse forandrer seg gjennom hele livet. Nye erfaringer kan styrke den, mens krevende perioder kan gjøre den mer sårbar. En skilsmisse, sykdom, arbeidsledighet eller andre livskriser kan utfordre hvordan vi ser på oss selv. På den andre siden kan gode relasjoner, ny kunnskap, terapi, coaching eller personlig utvikling åpne for nye perspektiver. Hjernen vår har en imponerende evne til å lære og tilpasse seg, og det betyr at også selvfølelsen kan utvikles gjennom hele livet.
Mange opplever derfor at de får en tryggere selvfølelse i voksen alder enn de hadde som unge. Erfaringene blir flere, perspektivene bredere, og behovet for å sammenligne seg med andre blir ofte mindre. Man oppdager gradvis at livet handler mindre om å være perfekt og mer om å være ekte.
En av de sterkeste påvirkningene kommer likevel fra den personen vi tilbringer mest tid sammen med – oss selv.
Den indre stemmen
Fra vi våkner om morgenen til vi legger oss om kvelden, foregår det en samtale på innsiden. De fleste legger knapt merke til den, fordi den har vært der så lenge. Likevel påvirker den hvordan vi opplever oss selv, hvordan vi møter utfordringer og hvordan vi tolker det som skjer rundt oss.
Prøv å tenke tilbake på sist du gjorde en liten feil. Hva var den første tanken som dukket opp? Var du nysgjerrig og tenkte at dette kunne du lære av? Eller kom den velkjente stemmen med én gang?
“Hvorfor gjorde jeg det?”
“Dette burde jeg visst.”
“Typisk meg.”
Slike tanker kan virke små når de kommer enkeltvis, men når de gjentas dag etter dag og år etter år, blir de lett en del av identiteten. Mange oppdager at de snakker langt strengere til seg selv enn de noen gang ville gjort til et menneske de er glad i. Den indre kritikeren forsøker ofte å beskytte oss mot feil og avvisning, men resultatet blir gjerne det motsatte. Vi blir mer forsiktige, mer selvkritiske og mer opptatt av alt som kunne vært gjort annerledes.
Lav selvfølelse kommer derfor ofte til uttrykk gjennom den indre dialogen. Tankene handler sjelden bare om det som skjedde, men om hvem vi tror at vi er. En liten feil blir tolket som et tegn på at vi ikke er flinke nok. En avvisning blir et bevis på at vi ikke er verdifulle. Etter hvert kan slike tanker bli automatiske, selv om de verken er objektive eller sanne.
Heldigvis kan den indre dialogen utvikles. Første steg er ofte å legge merke til hvordan vi faktisk snakker til oss selv. Deretter kan vi begynne å møte de samme situasjonene med litt større nysgjerrighet og vennlighet. Det betyr ikke at vi skal overse feil eller slutte å lære av erfaringene våre. Tvert imot blir det ofte lettere å utvikle seg når vi møter oss selv med respekt i stedet for fordømmelse.
En trygg selvfølelse vokser sjelden frem gjennom én stor forandring. Den bygges i de små øyeblikkene hvor vi velger å møte oss selv på en litt annen måte enn vi gjorde i går. Over tid kan nettopp disse små endringene bli starten på en helt ny opplevelse av hvem vi er.
Oppsummering
Selvfølelse er ingen egenskap vi enten har eller mangler. Den utvikler seg gjennom erfaringene vi gjør, menneskene vi møter og den samtalen vi fører med oss selv hver eneste dag. Derfor kan den også styrkes. Små forandringer i hvordan vi tenker, kommuniserer og møter egne feil kan over tid skape store forskjeller i hvordan vi opplever oss selv.
En god selvfølelse betyr ikke at livet blir fritt for usikkerhet, motgang eller vanskelige perioder. Den gir heller et tryggere fundament å stå på når livet utfordrer oss. Da blir det lettere å lære av erfaringene, ta imot tilbakemeldinger, sette sunne grenser og møte både seg selv og andre med større forståelse. Gradvis flyttes oppmerksomheten fra behovet for å være perfekt til gleden over å være den man er.
Hos NOCNA bygger våre utdanninger innen NLP, coaching, mental trening, kommunikasjon, mindfulness og positiv psykologi på en felles forståelse av at mennesker har evnen til å utvikle seg gjennom økt bevissthet, ny kunnskap og praktisk trening. Når vi blir mer oppmerksomme på egne tankemønstre, følelser og vaner, åpner det seg nye muligheter for vekst – både personlig og profesjonelt. Vi jobber med disse tingene på NLP Practitioner, NLP Master Practitioner, Mental trener, Helsecoach, Business & NLP Coach, Kommunikasjonsveileder, Mindfulness Practitioner og positiv psykologi.
Selvfølelse er heller ikke et mål du en dag blir ferdig med. Den utvikler seg gjennom hele livet. Hver erfaring, hver samtale og hvert bevisste valg blir en del av historien vi forteller om oss selv. Den historien kan endres, og nye erfaringer kan skape nye perspektiver.
Kanskje begynner en sterkere selvfølelse med noe så enkelt som å møte deg selv med den samme respekten, tålmodigheten og vennligheten som du så naturlig gir til menneskene du bryr deg om. De små øyeblikkene kan over tid bli grunnlaget for store forandringer.
Utforsk mer
Ønsker du å lære mer om NOCNA?
- Studere hos NOCNA – Utforsk våre studier og videreutdanninger.
- Menneskene i NOCNA – Møt lærerne og fagpersonene bak utdanningene.
- Om NOCNA – Les om historien vår, verdiene våre og vårt internasjonale undervisnings- og fagmiljø.
- Utdanningsutvikling – Se hvordan vi utvikler utdanningene gjennom forskning, pedagogikk og erfaring.
- Utdanningskvalitet – Les om kvalitetssikring, akkrediteringer og kontinuerlig forbedringsarbeid.
- Bloggen – Utforsk fagartikler, læringsressurser og faglig inspirasjon.
- Gratis nettkurs – Opplev undervisningsformen gjennom vårt gratis introduksjonskurs.
- Gratis nyhetsbrev – Få informasjon, spesialtilbud og artikler fra NOCNA.
Relatert innhold
Referanser
Dette sier studentene
“Jeg har blitt tryggere i min rolle som sykepleier og medmenneske.” –Kreftsykepleier
Bli kjent
Hvorfor velge NOCNA?
Nordic Coach & NLP Academy har i over 30 år vært toneangivende i Norge for NLP og coachutdanninger.
Er du ikke abonnent?
Her kan du enkelt melde deg på vårt nyhetsbrev.
Da får du gratis inspirasjon, tips & triks, refleksjoner, lifehacks, først tilgang på våre kurs, nyheter, rabatter og mye mer!
